blogg.no » ...Me...Myself and I.......

...Bryllup 15 Mai 2010...

Tenkt at jeg skal gifte meg!
Det er bare helt utrolig...jeg syntes nesten det er litt rart.
Jeg har alltid tenkt når jeg ser bruder gå nedover kirkegulvet ,og lurt på om jeg noen gang skulle finne en som ville gifte seg med en raring som meg....
Men jeg skal nå få gifte meg med min bestevenn og den personen jeg elsker høgest på jord.
Er så romantiskt å søt,eller hva?hehe...
Jeg har begynt å tenke litt på tale,men kjenner tårene kommer bare av tanken.
Er veldig grinete og kan ikke fordra det.
Jeg kan skrive di fineste ord,men jeg har problem med å si dem.
Men jeg skal nok få ut noen ord.

Begynner å bli litt realistiskt nå...med sanger,planlegging med kirken,gavelister og snakke og organisere med folk.
Vi har bare lagt ut gaveliste på Tjemsland på Bryne,ellers ønsker vi oss penger til Afrika turen vår.
Så skal jeg hete Gry Hatteland Opstad...eller Gry H. Opstad..føler meg som en ny person.
Jeg prøver å nyde livet nå....gifte seg,få et eget hjem,reiser er planlagt....dette er nok en tid jeg kommer til å se tilbake på som en veldig herligt tid.
Jeg gleder meg så til å ha mine nærmeste rondt meg når vi gifter oss...for en gledens dag!
Drømmekjolen er i boks....eg bare eeeelllsker kjolen min!verdens peneste kjole og jeg skal få være prinsesse for en dag!

Livet er spennende!



...Being Alone...

Jeg sitter her i min kjære kjellerleilighet.
Bananesker over alt,noen klær i skapet andre nedpakket.
Oppvasken er blitt større og større,støv er overalt.
Sola skinner og det er godt ver ute.
Jeg har fått streng beskjed om å ikke anstrenge armen min denne uken,og må være i ro.
Dr Phil snurrer å går på tven.
Mobilen gir ikke en lyd ifra seg.

Tenk om jeg skulle hatt det sånn som dette hver dag.
Tenk at noen mennesker sitter sånn som jeg gjør i dag mye av deres liv.
Det skremmer meg.
Lideleser,både pysiske og fysiske som hindrer folk å leve det livet di ønsker.
Fanget i din egen kropp.
Men jeg vil tro den pysiske deler er verst,for denne delen er det ingen som ser,eller forstår.
Bare noen tanker som kommer opp når jeg har sånn dag som dette,bare pga av en brukket arm.
Og en brukken arm kan jo ikke samenliknes med mye verre lidelser mennesker går rundt med!

Gipsen skal være på 4-6 uker.
Og den gode nyheten er at jeg tror jeg får den av før vi drar til København.
jeg håper,håper!!og at alt er i orden og jeg ikke på operere og gå igjennom alt dette en gang til.

Idag er det 20 dager til vi overtar Lonarmyrveien 2 på Bryne!!
Som dere skjønner er jeg på ned telling.
Ikveld er det brudevals igjen,og jeg må danse med hånda på ryggen.
Men det skal gjennomføres!Og jeg må øve på snurringen min!hehe!blir gøy å danse i bryllupet.

Ser på statstikken min at ca 25 personer er inne på bloggen min hver dag....hver dag!
Og mange er inne mange ganger til dagen.
Er ganske rart med blogg i grunnen.Er jo en dagbok du legger ut til gud og en hver for å lese.
Teidt...men alikevel tror jeg det er posetivt,for jeg har tenkt over hva jeg får utav å lese andre sin blogg...og det er inspirasjon...lærdom men og mange frustrasjoner over folk som forguder seg selv og skriver di mest proveserende ting.
Så må jeg beklage alle mine skrive feil.Dette er grunnet at jeg skriver veldigt fort og leser ikke alltid gjennom det jeg har skrevet OG at norsk aldri var mitt fag,så jeg har bare ikke lært å skrive sikkelig!
Kansje svake skrivevansker om du kan si det.Viss dere lurte.



Apene og meg på Gibralter 2007

Mona og meg i Hyde Park London 2007



elsker å kikke på gamle bilder over kjekke turer med fantastiske mennesker!


...Når Jeg Blir Stor,Vil Jeg Bli Kjendt...sitat fra meg som barn..

Dette tenkte jeg alltid når jeg var en del mindre.
Jeg ville bli noe,ikke leve et A4 liv.
Tanken på å leve et A4 liv,gjorde meg deprimert som barn,men og nå som jeg har blitt eldre.

Et A4 liv vil jeg beskrive som et rutine liv.Samme hver dag,ingen store forandringer.
Jeg forbinder det med lite utfordringer og er redd for nye forandringer.
Å trå utfor sin egen comfortzone er uaktuelt og dødskummelt.
Tanker om hva livet er og hva man ønsker ut av livet er fortrenkt.

Jeg tar meg selv i at når jeg er for lenge inni en i poke i livet er det er A4,blir jeg deprimert og ulykkelig.
Dette er fakta og hadde jeg gått til lege er jeg sikker på at jeg kunne fått den diagnosen påvist!hehe..

Så det som jeg tenkte som barn henger ennå i meg.
Bare at ordet "kjendt" må bli byttet ut med noe annet.
Jeg vil ikke bli kjendis liksom,men jeg vil utrette noe,bidra med noe.
Det ligger en trang i sjelen til å gjøre noe mer med livet enn det jeg gjør.

Det er så mye å se,så mye å lære så mye spennende og ukjendt.
At jeg nå er blitt sykemeldt i hvertfall 6 uker er grusomt.
For jeg føler det er 6 uker av livet mitt jeg kunne gjordt så mye,isteden for å sitte rolig med armen min.
Men jeg bruker mye av denne tiden på nettet,søke etter nye spennende ting.
Hjemmesiden min er på gang,og skal hete "Robin hood" da jeg skal gi 10% av salget til veldedighetsprosjekt.
Men dette vil bli skrevet mer om når siden er oppe å går!
søker og etter levrandører til andre ting å selge...eller noe hjemmelagd som er  one of a kind...
Har og vært inne å sett på forskjellige såpebutikker på nett,og ser såper som jeg kan lage selv.
Så jeg opner kansje en såpeavdeling og,da jeg elsker dette.
Jeg er forsatt veldig i tenkeboksen men jeg gleder meg!


hjemmelage såper til 35 kr pr stk.
jeg skal prøve meg på forskjellige design og ønsker.
kjempekoselig å  gi fint innpakket til venniner eller bare for å glede noen.

 


Og ikke minst Make Up forever produktene.
Responsen har vært enorm på nettet,og jeg får nesten email hverdag der det norske folk er intr i dette fantastiske merket som ikke blir solgt i Norge,så gleder meg til å få hjemmesiden å presentere produktene.




Og som sagt så skal en del av pengene gå til disse nydelige barna,så folk er med å støtter en god sak og!









...The Cinema...

I kveld skal vi se en film som ble spilt inn i Sør-Afrika når vi var der nede.
Matt Damon er med i denne,og jeg husket det var et sykkel løp vi stod å såg på,og fikk beskjed om at Matt Damon var med å syklet for han spilte inn en film der nede.
Og den har nå kommet ut på kino og skal ses ikveld!=)
INVICTUS 


 
"...INVICTUS er en hommage til Nelson
Mandela, ingen tvil om dét.
Det er også en gripende film om Sør-Afrika, eller rettere sagt om et lykkelig øyeblikk i det ellers så konfliktfylte landets nyere historie...."

her er traileren: http://www.youtube.com/watch?v=AqKjVo-9qso


Så gleder jeg meg til en film som har premiere 19 februar

SHUTTER ISLAND

    

"..Shutter Island forteller historien om hjemsøkte mysterier og psykologisk spenning i et sykehus for sinnsyke kriminelle på en festninglignende øy..."

Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=RdumGs1qoXM



Men mest av alt  gleder meg og veldig til  en annen film som har premiere 29 Februar .

"PRECIOUS"


Precious har ikke fått noen tjuvstart i livet. Tross sine seksten år er hun gravid for andre gang. Hun bor i ghettoen sammen med sin mor, en hatefull trygdemisbruker. Det eneste lyspunktet i livet hennes er skolen, men nå ser det ut til at hun må slutte på grunn av graviditeten ... Likevel er Precious en film med et sterkt håp. Noen mennesker lar seg rett og slett ikke knekke!

Precious er en rå skildring av en hverdag de fleste av oss heldigvis slipper å oppleve, men også en varm film om å lykkes mot absolutt alle odds.


trailer: http://www.youtube.com/watch?v=b5FYahzVU44





....Lille Nimha....



Kansje når du ser dette bilde tenker du ikke så mye verken til eller fra.
Dette bilde er et av det mest fantastiske bilde som er tatt under vårt opphold i Afrika,og det er Hanne som har tatt det.
Jenta på bilde er lille Nimha,og jeg har fått æren av å bli kjendt med denne lille jenta.
blikket hennes på dette bilde,er tenkende,jeg klarer ikke lese tankene hennes her.
Du ser di søte små fotsporene hennes langs veien,se di nydelig små stegene denne jenta tok før ho sette seg ned for å tenke litt.
alle har vi hørt historien om fotsporene i sanden.Er det første jeg tenkte når jeg såg dette bilde.
Jeg håper noen der ute vil hjelpe denne jenta når ho har det vondt.Jeg har fått æren av å være i hennes liv i 2mnd,små stunder,øyeblikk som aldri vil bli glemt.

Jeg sette meg ned å tittet på dette bilde når jeg kom fra sykehuset etter kontroll i dag, bruddet hadde  nesten grodd som det skal,men noe var litt uklart og jeg må til ekstra kontroll neste uke,og i verst fall må jeg operere armen,men svaret kommer neste uke.
Jeg er lei,ville di skulle si at gipsen kunne komme av fort,for ting var som di skulle,men det sa di ikke.
Legen regnet med at det skulle ordne seg med gipsen,men som sagt må jeg på ekstra kontroll for å være 100% sikker.
Dette midt i bryllupsplanlegging og flytting,så for å ikke grave meg ned i mine egne problem,så kikker jeg på lille Nimha,og blir flau av hvor stakkerslig jeg gjør meg selv.
Må jeg operere har jeg iallfall leger som vet hva di gjør,jeg har en mann som elsker meg selv om jeg gråter over armen som er en byrde.
Jeg skal få drømmeleligheten,selv om jeg har gips under flytting og ikke kan bidra noe,enn å bare sitte der.

Og der sitter lille Nimha som verken har mor,far og en ukjendt fremtid i møte og titter på meg gjennom bilde.
Det er full grunn til å bli flau over min egne lille problem.
Turen vi hadde til Afrika har forandret meg enormt.
Jeg kan lettere innrømme feil,jeg ser leter mine egne feil,at det er ikke bare alle andre det er noe gale med.
Jeg er langt fra perfekt og har mye mer godt i livet i forhold til det eg fortjener.

Mitt største ønske i livet er nå å være en gledes spreder,plante innspirasjon,håp i andres liv og hjelpe folk til å snu en negative situasjon til noe en heller kommer styrket fra.
Jeg har slitt mye etter vi kom hjem fra Afrika,ikke vist følelser til noen,men gråt meg selv i søvn.
Livet,kulturen,tankegangen om gleder over livet,selv om utgangspunktet i livet er veldigt mørkt.
Jeg vil ha en del av dette virkelige livet,det var virkelig,det var deiligt.

Jeg skal få treffe Nimha igjenn i januar,og jeg gleder meg til å få klemme den lille kroppen inntil meg i gjenn.
For di som er mødre,vil jeg nesten sammenliknet dette som jeg har dratt fra mitt eget barn.Den lille uskyldige sjelen som ingen kysser god natt hver kveld.
Savnet er enormt.


Lille Nimha og meg.....





Lille Nimha og Einar





...Time Does Not Stand Still...

Siden jeg nå er sykemeldt i 6 uker pga brukken arm,så prøver jeg å nyte tiden godt.
Jeg har vært på kaffibesøk hos min søster og kjære lille Ovidia,ting jeg dessverre ikke har tatt meg så god tid til tideligere (som jeg skal bli myyye bedre på).
Planlegger mer bryllupsting,alt er i grunnen halv veis i boks,men alikevel maaannge løse tråder på det hele.
Dette stresser meg litt og jeg prøver å organisere litt nå når jeg er hjemme.
Bryllupet blir en drøm,jeg gleder meg til alle menneskene som vil bli med å dele denne dagen med oss.

Om 20 dager overtar vi leligheten på Bryne=)
Og bananeskene står i hele leiligheten min nå.
Er ganske stress å pakke med en arm...kjenner fort blodet pumper i armen,da må jeg ta en pause og holde armen høgt opp.Litt stress kan du si.
I morgon er det på sykehuset på kontroll,så håper alt gror som det skal!

Neste helg er det kjærlighetstur til bergen..så København tur...så London tur... så Afrika tur...
Så jeg drømmmmmmer meg vekk..




Idag skal jeg ned til min kjære mamma å få litt mat og ikveld der det interiør homeparty hos Gunn Terese...jeg gleder meg!
Så skal Inger og jeg begynne å svømme når jeg flytter til Bryne.
Dette gleder jeg meg veldigt til,da jeg elsker å bade!
Bare 3 uker så er jeg endelig Brynebu....blir såååå deiligt!
Nå har armen kvilt og jeg kan pakke litt til....

Bare en koselig sang til slutt med mange gode minner med gode venniner....good song with fun memories!

http://www.youtube.com/watch?v=eWYn2k4IaPY

..Give Me A New GiG...

Vi skal jo som sagt ikke på veldig store bryllupsreise siden vi skal til Afrika i januar 2011.
Men vi skal en tur til London i slutten av mai..min 5 tur til London og Einars første.
Vi må jo på musical.
Da har jeg lyst å se denne..


har og sett at Alicia Keys skal ha konsert en av kveldene vi er der.
Det hadde jo vært gøy å få med seg.
Ho skal spille på O2,der vi sist mai var på Nickelback konsert!=)


(veldig misunt på den T-skjorten der på bilde)

http://www.youtube.com/watch?v=pEq9EKwanJE 

Gøy med småturer.
Og ikke minst et shoppingbesøk River Island og Primark!









JEG GLEDER MEG!!!
(må kansje finne en musikkbutikk å plassere Einar i)

..Take Your Heart... And Run...

Jeg blir skremt av hvor mye vi kan såre våre nærmeste,og krige med dem.
Jeg blir skremt av tanken på den jenta som i dag opner inboxen på facebook,der det står at hennes kjære har vært utro.
Hvordan kan noen såre sin nærmeste sånt.
Vi tror alt er fantasiskt og livet er flott,før du leser noen bokstaver som vil snu opp ned på livet.
Hadde dette skjedd med meg,hadde det aldri vært noen bønn.Jeg hadde aldri sett dette menneske igjen.
Sorgen hadde nok alltid vært større enn hatet.





Jeg blir forbanna på folk som leker med andres følelser og liv,bare for å heve seg selv eller å få et par sekund nytelse.
Det er ingen unnskyldning for utroskap,ingen!

....Oppturer Og Nedturer....

For et kav å bare ha en arm...anbefales ikke.
På fredag skal jeg på kontrol på sykehuset å se at alt gror som det skal,og det håper jeg virkelig det gjør.
Idag er den første dagen uten paraceter,og jeg er pillefri!hehe...Håper å klare å holde det der,for jeg blir så trøtt og sliten av å spise di pillene.

Jeg har fått fri på jobb til Afrika januar 2011!Vi har planer om å være vekke ca 5 uker.
Det er helt fantastiskt og jeg gleder meg som et barn..bestilt hjem brosjyrer og greier,og er kjempespendt!
nå har jeg lov å snakke høgt om planene siden jeg har fått fri!
Har kontaktet barnehjemmet og vi var hjertelig velkomne på besøk,da jeg regner med vi jobber et par uker på et annet barnehjem,så må vi jo besøke barna vi ble kjendt med tideligere.
I  feel so blessed!

Har og fått et utkast av hjemmesiden min,og skal få den opp å gå snart..men alt ble litt brems,da jeg plutselig satt igjen med bare en arm i 6 uker.
Håper bare armen blir litt sterkere snart,så jeg kan få brukt den litt iallfall og kommet i gang med ting.

..Det Er Godt Man Aldri Vet...


Som mange vet allerde så var jeg ute å gikk på isen på vei til toget.
Tenkte på den stakkers eldre fruen fremfor meg,at om ho falt,kunne ho brekke hvert ben i kroppen.
Sekundet etterpå fikk jeg et fall jeg ikke fikk et forvarsel på.
I det øyeblikket jeg traff bakken,stivnet armen.
Jeg fikk en så intens smerte og fekk tatt opp telefonen og slått nummeret til min fantastiske mor.
Ho trodde nok noen hadde dødd,da jeg bare gråt og klarte ikke få ut et ord.
Men til slutt fikk jeg fram at jeg hadde falt.
Ho var i Hommersåk på jobb,og kunne ikke hente meg på minuttet.

Så jeg klarte på et eller annet merkelig vis kommet meg opp på helsesenteret på egenhånd (denne turen husker jeg ikke mye av).
Da jeg kom opp der gjekk jeg inn i resepsjonen og hulket frem at jeg hadde vært uheldig.
Di fant legen til meg og ho klemte meg nedover armen,og kjendte akkurat hvor beinet var av uten å ta røntgen.
Jeg fikk morfin med en gang og sendt med taxi til akutten i Stavanger.

Her var det mange røntgen bilder som ble tatt.
Jeg hylskrekk da legen måtte klemme hånden min helt flatt for å ta røntgen.
Di måtte gi meg bedøvelse,og dette var en gigantisk sprøyte som skulle inn mellom beinene,der brudde var.
bruddet var stygt,med tanken på at det var et brutalt brudd.
Benet var knukket rett over,ingen brest eller noe,bare kuttet rett over.
Legen lurte på om jeg hadde hørt lyden da det skjedde.Takk gud for at jeg ikke gjorde det.
Det var 4 leger med meg,og etter bedøvelsen stod en lege og drog i hånden,mens en annen lege knakk armen tilbake der den skulle vær.Enda noen hyl og masse tårer kom her.Aldri opplevd en sånn smerte før.
Etterpå fikk jeg gips og livet føltes helt greit da jeg var proppa med morfin og bedøvelse.
Di hjalp meg med sykemelding og var kjempehyggelige.
Jeg klarte rett og slett takke for god service før jeg gjekk der fra.

Men en ny hverdag er her.
prøv å ta på deg en stram bukse med en hånd..eller ta av og på bhen med en arm.
Jeg må alltid sitte med armen opp for å ikke få formye blod ned i armen.
Så må jeg daglig bevege fingrene for da er det lettere å få i gang håndleddet når gipsen kommer av.

Trodde det var nok med armen.
Men i går natt våknet jeg med en intens smerte i magen og låg som et slips på baderomsgulvet og spydde og gren om hverandre.
Så når dagen kom så låg jeg på sofaen hele dagen.Gråt som en baby og trodde seriøst min siste  time var kommet.
Jeg hadde så mye bedøvelse,ingenting søvn og ingenting mat,at det føltes ut som jeg levde i en annen verden.
Einar var å passet meg så ingenting skulle skjedd.
Han lurte på om jeg var i Avatar,da fikk jeg endelig frem et smil og måte le,å si at jeg var enda på jorden.

Dagen i går er som sagt veldig fjern,jeg var konstant på do med spy eller diare.
Såg ut som et takras med joggebukse,en alt for liten t-skorte,der magen popper ut,hår som ikke hadde vært stelt på mange dager og sminke er blitt et fremmedord og kommer ut fra do etter masse rare lyder.
Og det Einar sier når jeg kommer i sofaen å setter meg,mens tårene renner av utmattelse er at jeg er nydelig og gir meg et kyss.
For en syk følelse å føle seg elsket.Er enda ikke helt vant med denne følelsen,selv om vi snart har vært sammen to år.

La meg klokken 21.00 i går og våknet kl 08.30 i dag.
Jeg er et nytt menneske.Lengselen etter Avatar er forlatt og jeg har bare armen å tenke på nå.
Skal og være med Elin på Ikea en tur,paraceten ligger i vesken om det blir for gale.

Nei,det er godt vi ikke vet hva som skal skje oss,det er sikkert og visst.
Jeg har at det utolig vondt disse dagene,men forhåpenligtvis går det bare opp over nå.

min nydeligest skatt på denne jord!





Les mer i arkivet » Februar 2010 » Januar 2010 » Desember 2009
hits